Studier
Hvordan kan jeg bli etolog?
Hvis du har lyst til å studere etologi hos husdyr og selskapsdyr, og arbeide med dyreatferd og dyrevelferd, kan du søke på studiene i husdyrvitenskap ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Du tar først bachelor i husdyrvitenskap, og deretter studieretning etologi innen master i husdyrvitenskap (se nedenfor). IHA har fire meget erfarne professorer i etologi. Er du mest interessert i atferd hos ville dyr, kan du ta bachelor i økologi og naturforvaltning ved NMBU og deretter mastergrad i biologi. Du kan også studere biologi ved Biologisk institutt, NTNU i Trondheim og ta mastergrad i biologi med vekt på Økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk, eller du kan studere økologi og evolusjon ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.
Lenger ned på siden finner du lenker til masteroppgaver i etologi ved IHA siden 2010. Der kan du se eksempler på hva du kan arbeide med i en masteroppgave.
Nederst finner du informasjon om en rekke med etterutdanningskurs for å utdanne atferdskonsulenter på hund, katt og hest.
Bachelor i husdyrvitenskap
Første trinn for å bli etolog på husdyr og selskapsdyr er normalt å ta bachelor i husdyrvitenskap. Der lærer du om biologien til husdyr og selskapsdyr, og du kan ta en rekke enkeltemner i etologi og husdyrmiljø:
HFX130D – Introduksjonskurs i etologi, 5 studiepoeng
HET201 – Husdyretologi og dyrevelferd, 10 studiepoeng
HET250 – Husdyrmiljø I, 10 studiepoeng
HFX221 – Etologi hos hund og katt I, 5 studiepoeng
Se også HFH224 nedenfor.
I bacheloroppgaven (15 studiepoeng) kan du velge å skrive om et tema innen etologi.
Du kan også velge et spesialpensum i ett av de etologiske temaene, i samarbeid med en veileder.
Bachelor innen hestefag, spesialisering i bachelor husdyrvitenskap
Er du interessert i hest, kan du ta hestefag som en spesialisering innen bachelor i husdyrvitenskap. Der kan du også ta emnene ovenfor, men i tillegg kan du ta:
HFH224 – Hestens etologi, 5 studiepoeng
og andre hestefag instituttet gir.
Master i husdyrvitenskap, studieretning etologi
Etolog på husdyr og selskapsdyr blir du ved å ta master i husdyrvitenskap, studieretning etologi ved NMBU/IHA. Da må du først ha tatt en relevant bachelorgrad: husdyrvitenskap, hestefag, husdyrfag ved Nord universitet i Steinkjer, eller biologi der atferdsfag inngår. Om du har bachelor i dyrepleie fra NMBU, kan det også være mulig å søke på master i husdyrvitenskap med studieretning etologi eller sports- og familiedyr.
Masterstudiet i etologi består av 90 studiepoeng med emner og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Det er også mulig å velge 60 studiepoeng med emner og en masteroppgave på 60 studiepoeng. Av emnene må minst 50 studiepoeng være innen husdyrvitenskap, hvorav minst 25 studiepoeng må være i etologi. Ellers kan du velge fritt blant andre masteremner ved NMBU. Hvis du mangler et viktig emne i bachelorgraden, er det mulig å ta dette som del av mastergraden. Disse etologiemnene på masternivå kan inngå i graden:
HET300 – Etologiske forskningsmetoder (obligatorisk for alle), 10 studiepoeng
HET301 – Stressbiologi og dyrevelferd, 10 studiepoeng
HET303 – Husdyrmiljø II, 10 studiepoeng
HET320 – Etologi hos hund og katt II, 5 studiepoeng
ZOOL310 – Atferds- og populasjonsøkologi, 10 studiepoeng
I tillegg kan du velge et spesialpensum på 5, 10 eller 15 studiepoeng, i samarbeid med en veileder.
Masteroppgaver i etologi ved NMBU
Her ser du en liste over masteroppgaver i etologi de siste årene. Klikk på lenken og deretter på knappen «View/Open» nederst på nettsiden du får opp, så kan du lese masteroppgaven i fulltekst:
Benedicte Renée Stokke (2017). Longitudinal stretching, a training method for horses: effect on behaviour, gait quality, mechanical nociceptive threshold, and pain sensitivity
Jostein Mikael Hårstad (2017). Effekt av oppstalling i «Moving Floor» gruppeboks for kalv på kalvenes og gulvets renhet
Christine Sagedal (2017). Assessment of Boxes as a Source of Environmental Enrichment for Broiler Chickens
Stine Helmsgård (2017). Forslag til nye egenskaper for lynne på Norsk Rødt Fe i data fra automatiske melkesystemer
Margrete Reenskaug Lie (2017). Emotional Contagion and Mimicry of Behavior between Horses and their Handlers
Juni Rosann Engelien Johanssen (2016). Unge søyers preferanser for golvtyper ved lave temperaturer
Silje Kristine Hals (2016). Responses to mirrors in domestic goats (Capra aegagrus hircus): assessing mirror use to solve a problem and in self-recognition [lenken er foreløpig konfidensiell inntil publisering]
Linn Therese G. Olafsen (2015). Utviklingen av en velferdsvennlig treningsmetode for sportshester: atferd, trykkalgometri og biomekaniske målinger
Signe Theilmann Jensen (2015). Effekt av separat avdeling ved AMS for mjølkekyr (Bos taurus) på ytelse, mastitt og fruktbarhet.
Cecilie Blakstad (2015). Preferanse for drikkekar eller drikkenippel hos drektige søyer og vannforbruk hos lakterende søyer
Kristin Bruun (2015). Social interactions, time activity budgets and movement patterns in dairy goats (Capra circus) housed in two different group sizes
Olav Øyrehagen (2015). Effekt av areal og golvtype på aktivitet og sosial åtferd hjå drektige søyer
Heidi Josten Skreden (2015). Effekt av å ha førstegangskalvere i separat avdeling etter kalving
Petrine A. Gullesen (2015). Morfologiske trekk og korrelasjoner til atferd hos varmblods ridehest
Anders Endrestøl (2015). The rise and fall of the farrowing sow : does communication matter?
Thomas Stokke (2015). The effect of reward type and reward preference on the performance of detection dogs
Erica Hogstad Fjæran (2015). Effects of supplement feed on cattle behaviour on pasture
Silja C. Brastad Eriksen (2015). Atferdsegenskaper hos rasekatter i Norge
Maren Helene Burdahl Teien (2015). Laterality in dogs in response to odour of human stress
Borghild Njærheim Barstad (2014). Evaluation of animal welfare in dogs working with animal assisted interventions for elderly people with dementia
Sofie Lillebø (2014). Correlation between hair whorls and different types of behavior in dogs (Canis familiaris)
Kristina B. Kristiansen og Oda Landfald (2014). Atferd hos katter (Felis silvestris catus) på omplasseringssentre og etter adopsjon
Thomas Stokke (2014). The effect of reward type and reward preference on the performance of detection dogs
Saulene Taruskaite-Vanebo (2014). The policies of stray pet population control in Lithuania : a study of government contractors as opposed to non-profit volunteer based organizations
Tor G. Homme (2013). En undersøkelse av en datastyrt kraftfôrstasjon til sau
Kjerstin Skaar (2013). Kartlegging av renhet på ulike gulvtyper i trafikkarealet i løsdriftsfjøs for melkekyr I Norge
Charlotte Lyngwa (2012). Fear response and social interactions in dairy goat housed in three different densities during pregnancy
Therese Larsen (2012). Effekt av en økt med fysisk aktivitet på problemløsningsevne og fryktsomhet hos hund (Canis lupus familiaris)
Anne Sundet (2012). Bruken av dyr og natur-/grøntområder i norske fengsel: en kartleggingsstudie
Inger Marie Ensrud (2012). Effekter av tilgang på grovfôr som fôrtilskudd til lakterende purker på morsadferd og produksjon
Ole H. Okstad og Espen Aas (2012): Aktivitetsbudsjett, beitesynkronitet og distribusjon av dyr på beite : en atferdsstudie av Aberdeen Angus, Charolais og Limousin på innmarksbeite
Kristoffer Skavhaug (2012): Effekt av mykt syntetisk underlag på purker og grisunger i fødebingen
Marte Flor Kjøren (2012): Social interactions and cortisol levels in blood of dairy goats (Capra hircus) housed in three different densities during pregnancy
Gunn Pedersen (2012): Plasmakonsentrasjonen av Oxytocin og selvrapportert engstelse hos mennesker ved interaksjon med storfe
Jannicke Larsen (2012): Aggresjon hos hund og effekter av kastrering
Ingunn Kvaal (2011). Renhetsbedømmelse i binger til gris
Cathinka Trøen (2011). En preliminær studie på en ny prototype fødebinge for purker; «UMB-bingen»
Hildegunn Witzøe Brøste (2010): Effects of different cage enviroments on social behavour and some behavioural welfare indicators in adult pair housed silver fox vixens (Vulpes vulpes) in autumn
Ingeborg Haugland (2010): Effekt av aktivitet og ressursfordeling på individualavstanden hos geiter med ulik sosial strategi
Charlotte Mikkelsen, Katrine Støkken og Anne Marit Rød (2010): Stabilitet i atferd og emosjoner hos hund fra 3 måneder frem til 15 måneders alder
Lisa Linn Lorentzen (2010): Stressrelatert atferd og variabilitet i hjertefrekvens hos rideskolehest
Ida Kristin Myren (2010): Terapi- og selskapsdyr i norske sykehjem – en kartleggingsstudie
Etterutdanningskurs i etologi
NMBU/IHA tilbyr med ujevne mellomrom etterutdanningskurs i etologi. Vi har en egen serie på seks etterutdanningskurs á 5 studiepoeng for dem som vil utdanne seg til atferdskonsulent og behandle atferdsproblemer hos hund, katt og hest. Kursene blir annonsert på nettsidene til Senter for etter- og videreutdanning, SEVU: www.nmbu.no/sevu. Basert på beståtte kurs og godkjent praksis er det Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) som gir sertifisering. Se www.nafs.no.
Kursserien for atferdskonsulenter
- Etologi og atferd hos hund, katt og hest
- Dyrevelferd og lovgivning
- Læringsteori – teoretisk og anvendt
- Nevropsykologi og psykofarmakologi
- Atferdskonsultasjon – observasjon, kartlegging, veiledning
- Atferdsproblemer hos hund, katt og hest – kliniske kasus
Ansvarlig for kursserien er professor Bjarne O. Braastad, NMBU/IHA.
