Slik unngår man stress under kalving

Kyr er svært sårbare i perioden rundt kalving. Oppmerksomhet på kyrne både før og etter kalving, i form av stressfri kalvingslinje, fører til færre helseproblemer og øker velferden for både ku og kalv. Erfaringer fra gårder i Europa og Amerika viser at investering i slike løsninger er både lønnsomt, arbeidsbesparende og gir god dyrevelferd.

Kalving i løsdriftsavdelingen i fjøset forekommer dessverre i flere besetninger i Norge, noe som ikke er i tråd med forskriftene om hold av storfe. Det finnes også mange uheldige utforminger og plasseringer av kalvingsbinger i dag som kan virke stressende for kua.

Hva er stressfri kalvingslinje?

Stressfri kalvingslinje er et konsept hvor kyrne står i fellesbinger fra tre uker før kalving til tre uker etter kalving. Fellesbingen er en stor binge med dypstrø/halm som deles i flere avdelinger ved hjelp av enkle, fleksible grinder. Avdelingene er naturlig plassert etter hverandre med et fleksibelt kalvingsområde i midten (ved behov) slik at flytting av dyr skal foregå enklest mulig. Det skal legges opp for enkel tilsyn og tilgang til kyrne, samt god ventilasjon i hele området.

Stressfri kalvingsbinge

Illustrasjon: CowSignals/ Vetvice the Netherlands

Hva er fordelene med stressfri kalvingslinje?

Ved å gi maksimal komfort for kyr med høy risiko i de seks mest kritiske ukene kan man oppnå mange fordeler for både røkter og kyr, som blant annet:

  • Mindre arbeidskraft
  • Ingen stress og jaging ved flytting av kyr
  • Ingen miljøendringer før og etter kalving
  • Enkelt for røkter å ha god tilsyn
  • Færre sykdommer
  • Mindre spedkalvstap
  • Bedre dyrevelferd
  • Tørt, mykt, stort og sklisikkert underlag
  • Kyrne kan bevege seg fritt
  • Maksimal liggetid og lite ståing på hard betong
  • Ingen eller liten konkurranse ved fôrbrettet
  • Få flokkmedlemmer å forholde seg til
  • Rolig og god start for kvigene

Plassbehov og utforming

Når kyrne skal stå i den stressfrie kalvingslinjen i seks uker må det beregnes plass til minst 10 % av besetningen. Plassbehov per ku avhenger av rase, bruk av bingene og røkters rutiner, og anbefalingene fra VetVice er 1 m² per 1.000 liter melk i året. Fôringsgangen kommer i tillegg til arealet med dypstrø, og skal være minimum 3 meter bred og med fast underlag, gjerne utstyrt med gummimatte eller annet mykt underlag over betongen. Halvparten av gjødsel og urin havner i fôringsgangen, noe som reduserer strøkostnader betraktelig. Beregnet daglig behov for halm er ca. 1 kg per m².

Av Stine Grønmo Vik, fagleder husdyrmiljø og dyrevelferd i TINE, og doktorgradsstudent ved NMBU.

Denne artikkelen finner du også her: https://medlem.tine.no/cms/fagprat/helse/oppstalling/n%C3%B8kkelen-til-stressfri-kalving