Hvor godt er miljøet i kalvebingen?

Sli­ter du med dår­lig kal­ve­hel­se? Luft­veis­pro­ble­mer og dia­ré er van­li­ge hel­se­pro­ble­mer hos kalv i norske fjøs. Enk­le til­tak, som å flyt­te kal­ve­ne ut av hovedfjøset, kan gi gode re­sul­ta­ter og triv­sel for både kalv og røk­ter. Sameia fel­les­fjøs DA gjor­de et slikt til­tak og er svært for­nøy­de med resul­ta­te­ne.

Norges kli­ma med lan­ge kal­de vint­re er en av ho­ved­år­sa­ke­ne til at mange nors­ke bøn­der har kalv innen­dørs. Dessverre er det mange kal­ver som sli­ter med dår­lig hel­se på grunn av et miljø som ikke er optimalt. Eks­emp­ler som dår­lig ven­ti­la­sjon, mye hånd­te­ring/flyt­ting, ueg­net inn­red­ning og li­ten plass kan bi­dra til re­du­sert hel­se­til­standen med blant annet dia­ré og luft­veis­pro­ble­mer.

Tå­ler dy­re­ne mer enn vi tror?

Dy­re­nes ter­mis­ke kom­fort­om­rå­de be­gren­ses ned til den Nedre kri­tis­ke tem­pe­ra­tur (NKT) og opp til den Øvre kri­tis­ke tem­pe­ra­tur. Mange fak­to­rer er med å på­vir­ke dis­se gren­se­ne som blant annet al­der, stør­rel­se, yt­el­se, hel­se­sta­tus, pels­leng­de, luft­fuk­tig­het, vind/trekk, fôr­inn­tak, type un­der­lag og strømeng­de. Un­der nors­ke for­hold er det stort sett NKT som er av be­tyd­ning med unn­tak på var­me som­mer­da­ger. Et eks­em­pel på det­te er høytytende mel­ke­kyr som har en NKT på hele 50 °C mi­nus (ved luft­has­tig­het på 0,1 m/s og et pels­lag på 10 mm), men hatt var­me­stress allerede ved 22-23 °C. Kalv har derimot en NKT på 10 °C, men dersom man på­vir­ker fak­to­re­ne nevnt ovenfor til kal­vens fordel kan kalven stå ute selv på kal­de nors­ke vin­ter­da­ger.

Sameia fel­les­fjøs DA valg­te en bil­lig og god løs­ning

Sameia fel­les­fjøs byg­de nytt fjøs med tro om at kal­ve­av­de­lin­gen skul­le fun­ge­re godt. Det de opp­lev­de var sto­re hel­se­pro­ble­mer, hovedsakelig kalv med dia­ré. Etter mye be­hand­ling av syke dyr (noe som verken er tri­ve­lig ar­beid, tids­be­spa­ren­de eller øko­no­misk lønn­somt), be­stem­te de seg for å gjø­re et en­kelt til­tak; kal­ven måt­te ut! Lastebilskap ble kjørt inn på går­den og om­bygd til enk­le kal­ve­hyt­ter med tre veg­ger og tak, med plass til ca. tre fellesbinger i hver!

«Vi øns­ket å tes­te om kon­sep­tet fak­tisk ga bed­re hel­se­til­stand før vi bruk­te mas­se pen­ger på det­te. Det er kanskje ikke så pent å se på, men det er en bil­lig og en­kel løs­ning som fun­ge­rer vel­dig godt» sier Jens Petter Sveum.

Her står kal­ve­ne hele melkeperioden, samt un­der av­ven­ning. Denne løs­nin­gen har fun­gert godt nå i 4–5 år og røk­ter­ne er svært for­nøy­de med kal­ve­hel­sen og be­hand­lings­tal­le­ne som har gått dras­tisk ned! Nå grup­pe­rer de kal­ve­ne etter al­der og etehastighet så de er sik­re på at kal­ve­ne får i seg nok melk. Grup­pe­ne be­står som oftest av tre kal­ver som står i samme bin­ge fra start til slutt. De før­s­te dage­ne, mens de drik­ker rå­melk, står kal­ve­ne i enkeltbinger. Dis­se er noe ut­satt for vær og vind, og de har derfor vur­dert å byt­te de ut med ett par ig­lo­er. På kal­de vin­ter­da­ger står den ny­fød­te kal­ven innen til den er tørr og kan set­tes ut. En hjemmedesignet iglo (tilskjært 1000 li­ters plast­dunk) blir også plas­sert i fellesbingene som en eks­tra lun hyt­te, noe kal­ve­ne ser ut til å set­te pris på da de ofte lig­ger alle tre inni én. Kul­da ser ikke ut til å være noe pro­blem når man strør eks­tra, fô­rer godt og til­byr de eks­tra hyt­ter.

«Vi blir gode til å bære bøt­ter!» sier Svein Roar Nygaard med et smil.

Bøt­te­bæ­rin­gen var det stør­ste ar­gu­men­tet for ikke å star­te med det­te for 4–5 år si­den. Bin­ge­ne strøs hver dag, og møk­ka kjø­res ut ett par gan­ger i året. Med unn­tak av å bære melk er ikke denne løsningen noe sær­lig mer tid­kre­ven­de enn opp­stal­ling in­nen­dørs.

Oppstalling kalv container
Foto: Stine Grønmo Vik, TINE.

Andre løs­nin­ger til uiso­ler­te kal­ve­hus

Det er fle­re fak­to­rer enn hel­se­pro­ble­mer som kan være år­sak til at uiso­ler­te kal­ve­hus er å an­be­fa­le. Det­te er en blant annet en bil­lig og vel­fun­ge­ren­de løs­ning som fri­gjør plass i tran­ge drifts­byg­nin­ger. Frisk og god luft­kva­li­tet, lavt smit­te­press, stor plass, lav kvad­rat­me­ter­pris og lite me­ka­nikk som kan gå i styk­ker er andre for­de­ler med et slikt sy­stem. Uiso­ler­te kal­ve­hus kan være: kal­ve­hyt­ter, ig­lo­er, halm­hyt­ter, enk­le flytt­ba­re stål­hal­ler eller enk­le skur med tre veg­ger og tak. Her kan man la fan­ta­si­en løpe og be­nyt­te seg av ma­te­ria­ler og ut­styr som lig­ger un­der låvebrua!

Små til­tak kan føre til sto­re for­bed­rin­ger!
Gir du kal­ven en god start på li­vet får du en god mel­ke­ku!

Av Stine Grønmo Vik, fagleder husdyrmiljø og dyrevelferd i TINE, og doktorgradsstudent ved NMBU.

Denne artikkelen finner du også her: https://medlem.tine.no/cms/fagprat/oppdrett/hvor-godt-er-milj%C3%B8et-i-bingene-dine