Kattens atferd

Naturlig miljø

Hvor kommer katten fra?

Katten har levd sammen med mennesker i 10-12000 år. Vår huskatt, eller tamkatt (latinsk navn: Felis silvestris catus), stammer hovedsakelig fra den afrikanske villkatten (Felis silvestris libyca). Dette er en katteart, som er sosial og lett kan temmes, noe befolkningen i Sør-Sudan gjerne gjør. Denne villkatten lever i halvørkenstrøk i Nordøst-Afrika og Midtøsten. Her er naturen så fattig på næring at mange av hunnkattene må ha hjelp av hannkatten til å skaffe mat nok til kattungene. Derfor kan hunn- og hannkatten leve i parforhold her. Hos dagens tamkatt, kan man se spor av dette. Det finnes mange fortellinger om hannkatter, som har tatt seg av kattunger når kattemoren dør.

Den europeiske villkatten (Felis silvestris silvestris), som fortsatt finnes spredt i tette skoger i Europa, er svært vill og sky. Likevel regner man med at tamkatten av og til kan ha paret seg med denne opp gjennom historien. Kanskje kan dette forklare hvorfor mange av tamkattene er lite interesserte i kontakt med mennesker, hvorfor dagens tamkatt er så godt tilpasset skogsterreng, og hvorfor mange har lang pels som er godt tilpasset et nordlig klima.

Afrikansk villkatt. Foto: Sonelle / CC BY-SA 3.0
Afrikansk villkatt. Foto: Sonelle / CC BY-SA 3.0

 

Kattens naturlige miljø

Kattens naturlige leveområde består av jaktområder, hvileområder og utsiktsområder. Katten jakter gjerne langs bekkefar eller andre steder, der det finnes mye smågnagere. Samtidig liker katten å ha kort avstand til skjul, om en rev eller andre farer skulle dukke opp. Når katten ferdes i naturen, holder den seg nær busker og trær – eller uthus den kan gjemme seg i. Om katten ikke føler seg helt trygg, vil den aldri vandre over åpent terreng langt fra skjul.

Når katten skal hvile eller sove, må den ha et trygt sted der større rovdyr eller rovfugl ikke kan komme til. I skogen vil katten derfor sove i tett kratt, under tette busker, eller oppe i et tre.

Katten vil gjerne ha god oversikt over området, for å følge med på andre katter i nærheten. Derfor vil den hvile i våken tilstand på et litt forhøyet sted, med utsikt til flere kanter.

Katter liker å følge med fra et høydepunkt. Foto: Audun Braastad
Katter liker å følge med fra et høydepunkt. Foto: Audun Braastad

 

Innemiljø for katten

Katter er veldig fleksible. De har tilpasset seg menneskets boformer over mange tusen år. Når vi skal tilpasse innemiljøet for katten, så må vi likevel prøve å utnytte kunnskapen om kattens naturlige utemiljø. Trygge og rolige soveplasser i skjul og hvilesteder med oversikt over stua trengs. Katten må ha plass til lek og aktivitet, og ha muligheter for å bevege seg i ulike høyder som i et tre – enten på hyller og bord eller i et eget klatrestativ. Jaktatferden må stimuleres med leker katten liker. Er katten en innekatt, er det spesielt viktig med ulike typer miljøberikelser, og særlig om katten er mye alene hjemme. Miljøberikelse betyr at katten får leker og andre ting som gir den aktivitet og glede. Dette kan bestå av fôrautomater eller lekeobjekter som utfordrer kattens intelligens. Er det flere katter i boligen, bør den være tilpasset hvordan kattene oppfører seg i forhold til hverandre (se: Sosialt liv). Det må være god nok plass til alle. Alle bør ha hver sine hvileplasser, matskåler og kattetoaletter om de ikke er veldig gode venner.

Det mest naturlige materialet for kattens toalett er løs jord. Derfor liker katten så godt å gjøre fra seg i blomsterbedet. I kattetoalettet innendørs må derfor kattesanden ikke være for grovkornet.

Katten liker å hvile på varme, myke steder, gjerne inntil ovnen. Dette er fordi katten, som andre dyrearter, prøver å få det så optimalt som mulig. Derfor vil de ha det litt varmere og litt mykere enn hva naturen gir, men dette er ikke noe velferdskrav. Katten kan utmerket godt hvile på en trehylle, men velger et mykt ullteppe i en myk stol om den får sjansen.

Katter hviler gjerne på et så mykt underlag som mulig. Foto: Bjarne O. Braastad
Katter hviler gjerne på et så mykt underlag som mulig. Foto: Bjarne O. Braastad

Lær om kattens krav til kattetoalettet i denne videoen: Kattens krav til kattetoalettet (YouTube)

Lær mer om kattens behov for miljø her.

 

REPRODUKSJON

Kattens fruktbarhet

Hunnkattene kan være svært fruktbare. De kan få 2-6 kull pr. år, vanligvis to kull. Det tapper en hunnkatt for krefter å ha mange kull hvert år. Derfor må man prøve å unngå mer enn to kattekull pr. år. Hunnkatten er mest fruktbar i alderen 1,5-7 år, men hun kan få kattunger til 8-10 års alder, av og til helt til hun er 14 år. Etter at hun er blitt 4 år, blir kullene gradvis mindre. Hunnkatter kan av og til pare seg raskt etter fødsel og bli drektige mens de ennå ammer, særlig hvis kullet er lite. Derfor må du passe på å holde katten inne om du merker tegn til ny løpetid. P-piller er ikke lurt mens hun ammer, da det kan gå utover melkeproduksjonen.

Sterilisering eller kastrering, er veldig viktig dersom du ikke vil at katten din skal få unger. Også hannkatteiere må ta sin del av ansvaret for å hindre at det blir født uønskede kattunger, og kastrere hannkatten.

Katter kan normalt bli opptil 15-18 år gamle, men noen har blitt over 30 år. En katt anses som gammel når den er over 12 år, og da trenger den en litt annet kosthold enn vanlige, voksne katter. Spør veterinæren om det. Gamle katter kan også bli demente, slik gamle mennesker kan, og da kan de bli glemske.

Løpetid

Hunnkatten blir vanligvis kjønnsmoden ved ca. 7-10 måneders alder, men noen kan bli kjønnsmodne allerede ved 4-5 måneder. Hannkatten blir kjønnsmoden ved 6-12 måneder. Med unntak av burmeser, blir de fleste rasekatter litt seinere kjønnsmodne enn huskattene. Når hunnkatten når en vekt på rundt 2,3-2,5 kg, må du regne med at den snart får løpetid (brunst). Løpetiden varer 4-8 dager, og kommer med tre ukers mellomrom. Innekatter kan få løpetid hele året. Hvis katten bor ute og får mindre enn 12 timer lys i døgnet i den mørkeste delen av vinteren, så får den normalt ikke løpetid. Når våren nærmer seg, merker man både på hunn- og hannkatter en rastløshet som tyder på at brunsten er på gang.

Normal løpetid er ikke til å ta feil av. Hunnkatten viser tydelig endret atferd både overfor eierne og overfor hannkatter. Hun blir svært kjælen og stryker seg inntil beina våre eller møblene. Når hun også ruller seg rundt og mjauer klagende og langtrukkent, for å lokke på hannkatter, så kan du være ganske sikker. Hun tisser ofte, og hun kan plutselig bli aggressiv om noen klapper henne bak på ryggen. Dette kan etterlikne en flørting fra hannen, og hun reagerer aggressivt om hun ennå ikke vil bli parret. Etter hvert kan det hende hun står på strake bein med halen i været og tråkker med frampotene. Da er hun allerede mer mottakelig, ca. 3-4 dager ut i løpetiden. Er det en hannkatt i nærheten, kan disse atferdene bli sterkere og hun kan mjaue inviterende til han.

Kurtise og parring

Hannkatten vil starte kurtisen med å snuse på hunnen foran og bak. Hvis hun er mottakelig, vil hun legge seg ned på brystet, løfte bekkenpartiet og svinge halen til side. Da er hannen rask til å parre henne. Først stryker han henne over brystet med labbene, stiger så raskt opp, utstøter et paringsskrik og biter henne i nakken. Selve parringen varer ikke mange sekunder. Når parringen er overstått, hiver hunnkatten seg framover og freser. Hannen trekker seg raskt tilbake, mens hunnen ruller seg rundt i noen minutter, slikker kjønnsåpningen og mjauer advarende. Parring skjer som regel flere ganger, og hannen venter derfor litt unna inntil ny paring kan skje – ofte etter ca. 20 minutter.

Katter har såkalt indusert eggløsning. Det vil si at det er parringene som utløser eggløsning rundt 24 timer seinere. Er det flere hannkatter i nærheten, kan disse også parre hunnkatten. I ett og samme kull kan det derfor være flere fedre til kattungene.

Hunnkatten viser at hun er parringsklar ved å senke magepartiet lavere enn hoftene, og svinge halen litt til siden. Foto: Randi Oppermann Moe.
Hunnkatten viser at hun er parringsklar ved å senke magepartiet lavere enn hoftene, og svinge halen litt til siden. Foto: Randi Oppermann Moe.

 

Fosterperioden og fødsel

Graviditetsperioden varer i gjennomsnitt 66 dager hos katt, men den kan variere fra 52 til 71 dager. Siameser er, for eksempel kjent for å ha litt lengre graviditet enn huskatter. Har du mistanke om at katten er gravid, kan du få en veterinær til å sjekke dette. Etter hvert vil du merke at katten spiser mer, og får en typisk hengende buk. Juret øker i størrelse ca. 5 uker ut i fosterperioden. Gravide katter kan være like aktive som før, og fange mus gjør de likevel. Ute i naturen vil en viltlevende katt være enda mer avhengig av sine jaktegenskaper når hun er høygravid, siden hun trenger mer mat. Først mot slutten av graviditeten blir hunnkatten roligere. Hun sover mye og gjemmer seg kanskje bort på steder det kan være aktuelt å føde. Da er det viktig at dere har laget ferdig et fødested, f.eks. i en pappeske som står på et beskyttet og mørkt sted. Hvis ikke, kan kattemoren selv velge et fødested, og da velger hun kanskje å føde under dyna di eller på en kleshylle.

Det er sjelden katter trenger hjelp til fødselen. Dette greier de selv. De kan føde 1-10 kattunger, mest vanlig er 3-5 unger. Jo større kullet er, jo tettere kommer vanligvis kattungene. Når hunnkatten blir eldre, blir som regel kullet mindre.

Lær mer i denne videoen: Fødsel og forholdet mellom kattemor og kattunger

 

ATFERDSUTVIKLING

Ammeperioden

En kattemor med fire kattunger, skal normalt spise 2,5 ganger så mye som hun gjorde før hun ble drektig. Kattemoren er like aktiv døgnet rundt den første tiden. Ungene skal die med jevne mellomrom, og moren får kun korte perioder med søvn. De tre første ukene er det moren som tar initiativ til amming. En kattunge i et normalt kull skal normalt veie rundt 110 gram ved fødselen. Det viktigste er imidlertid at ungen vokser jevnt og trutt. I store kull vokser ungene saktere inntil de spiser fast føde. Ved fire måneder kan en se at hannkattene er litt større enn hunnkattene.

Fra ca. tre ukers alder vil kattungene tigge om melk når de er sultne, og i en periode fram til 6 ukers alder er diing et felles ansvar mellom kattunge og mor. Fra ca. 6 ukers alder, er det kattungene som er de mest aktive og hvis de ikke ber om melk, så får de ikke noe. Normalt trenger ikke kattunger melk etter to måneders alder, og da er vann den naturlige drikken. Det viktigste er egentlig at avvenning fra diing ikke skjer brått, men gradvis slik det skjer i naturen. Hvis ikke, vil kattungen ønske å die hele livet. Resultatet kan bli en katt som sutter på gensere og annet mykt stoff den ligger ved.

Kattemoren må ikke sperres inne sammen med ungene hele tiden. Hun må få fri fra dem av og til, så hun kan få hvilt seg nok. Hvis kattemoren ikke får lov til å gå utendørs, eller må være på samme rom som kattungene, må hun ha liggehyller så høyt over gulvet at kattungene ikke kommer til.

Kattens sanser

Kattungen er født ganske hjelpeløs. Den viktigste jobben en kattunge gjør de første tre ukene er å die, å hvile, å die, å hvile, …. For å finne melken, trenger kattungen egentlig bare hudsansen og luktesansen. Med hudsansen kan ungen føle seg fram på morens buk, og med luktesansen merker den når det er melk i nærheten.

De første dagene kan kattungen verken høre eller se noe. Øregangen er lukket og åpnes ikke før rundt fem dagers alder. Øynene er lukket ved fødselen, og det tar tid før kattungene får fullt utbytte av synssansen. I gjennomsnitt er øynene fullt åpne etter ni dager. Likevel er synet grumsete inntil ungene er en måned gamle. Det er også derfor kattunger har blå øyne ved fødselen, og ikke får den korrekte øyefargen før seinere.

Lær mer i denne videoen: Kattungens sanser

Atferden de første tre ukene

Katten er et typisk «reirdyr», der ungene holder seg i reiret den første tiden og heller ikke er særlig bevegelige. De første 2-3 ukene er kattungen en padler. Beina brukes nesten som padleårer når ungen karer seg omkring. Gradvis får kattungen beina mer innunder kroppen og ganglaget blir mer stødig. Fra tre ukers alder blir kattungen mer aktiv og kan bevege seg raskt og effektivt rundt. Da inntrer en ny fase i utviklingen, sosialiseringsfasen (3-12 ukers alder).

Lek er viktig

Når kattungen blir mer aktiv rundt tre ukers alder vil den prøve seg på alle slags krumspring og bevegelser – hopp, sprett, saltomortaler og korte spurter. Dette er sikkert gøy for kattungen, men samtidig er dette en viktig del av utviklingen: Katten lærer å bruke musklene på rett måte. Det er utrolig hvor presis katten kan bli i sine bevegelser etter hvert som den blir voksen. Se for eksempel på en katt som snor seg rundt gjenstander på en hylle uten å røre noe, eller en katt som elegant hopper opp på en hylle en meter over stuegolvet uten å hoppe en centimeter for høyt.

Kattungens sosiale utvikling

Kattunger trives ikke alene. Kattungens sosiale atferd begynner å utvikles ved tre ukers alder. Da begynner de å leke med moren og med sine søsken. I denne leken, såkalt sosial lek, lærer de å bruke de medfødte språksignalene på rett måte, og i rett sammenheng. De sender et signal, en lyd eller et øresignal, og legger merke til hvordan de andre reagerer på dette. Slik sosial lek er mest aktiv i 8-14 ukers alder. Akkurat som hunden, har også katten en sosialiseringsperiode der de lærer andre å kjenne. Den varer til ca. 12 ukers alder, men den viktigste perioden er 3-7 ukers alder.

I denne perioden må katten ha kontakt med mennesker også. Hvis ikke, vil den bli menneskesky og svært vanskelig å temme seinere. Katteoppdretteren har her et stort ansvar. Kattungen må få god erfaring med å bli holdt av mennesket opp fra golvet, se hvordan mennesket ser ut, høre mennesker snakke til den og lukte på mennesket – lære mennesket å kjenne med alle sansene. Det er nok lettere å få til en god sosialisering om kattemoren også viser vennligsinnet atferd overfor menneskene.

For å sikre seg at kattungen lærer det den skal om sosialatferden, bør den ikke tas fra moren og sine kullsøsken før den er minst 12 uker gammel. Rasekattklubbene har dette som et minimumskrav før en kattunge kan selges, og det er fornuftig.

Når kattungen er 2-3 måneder gammel, er det tid for å gå på oppdagelsesferd. Foto: Audun Braastad.
Når kattungen er 2-3 måneder gammel, er det tid for å gå på oppdagelsesferd. Foto: Audun Braastad.

Objektlek og jakttrening

Kattunger, og også mange voksne katter, er glade i å løpe etter og fange små objekter som beveger seg. Bordtennisballer, garnnøster og hyssingstumper er ypperlige objekter for kattens objektlek. Slik lek opptrer fra rundt fire ukers alder, men den er mest aktiv ved 18-21 uker. For katten gir dette en fin jakttrening, og derfor kalles dette også jaktlek. Den lærer seg å avskjære bevegelsene til et byttedyr og fange dyret mens både byttet og katten er i bevegelse. For katter som lever vilt i naturen er dette livsviktige egenskaper.

I naturen vil kattemoren ta med seg mus hun har fanget hjem til kattungene fra de er rundt tre og en halv uke gamle. De første par ukene har hun med seg dødt bytte, så ungene kan begynne å tygge på fast føde. Fra ca. fem ukers alder tar hun med levende mus hjem, slik at ungene også kan øve seg på å fange musen. Etter ca. en uke begynner kattungene å hive seg etter musen når moren slipper den ned. Dette gir kattungene verdifull jakttrening.

Objektlek er den lekformen som det er best egnet at menneskene tar del i. Pass på å ha passende objekter som katten lett finner sjøl. De må ikke være for store, da blir katten mer skeptisk. De enkleste tingene vi kan bruke er en bordtennisball eller den tradisjonelle hyssingen der vi binder fast en papir- eller pappbit i enden. Når du fører hyssingen i nærheten av katten, så vær tålmodig. Ikke vent at katten alltid løper etter med en gang. Som vi skal se i avsnittet om jakt nedenfor, så ligger katten gjerne på lur og finner et passende øyeblikk der den lynraskt angriper.

 

Katten leker gjerne med små objekter som beveger seg. Foto: Audun Braastad.
Katten leker gjerne med små objekter som beveger seg. Foto: Audun Braastad.

Lær mer i disse videoene:

Kattungens atferdsutvikling fra 3 til 12 uker

Kattungens første tid i det nye hjemmet

 

SOSIALT LIV

Kattens språk

Kattens språksignaler er kanskje den viktigste siden ved kattens atferd. Den må katteeieren forstå for å kunne utvikle et godt forhold til katten sin. Katten forventer at vi forstår signalene den sender, og hvis vi feiltolker disse kan vi risikere at katten biter og klorer, eller at den blir sterkt frustrert. Å tolke kattens språksignaler er ikke så vanskelig som mange tror. Det gjelder bare å vite hva man skal se etter.

Lydspråket

Katten maler, mjauer, knurrer, hveser og uler. Klikk på lydtypene nedenfor for å høre dem (MP3-filer).

Maling – viser ønske om å opprettholde kontakt med dem som er i nærheten, en koselyd.

Mjauing – legg merke til hvilken av bokstavene M, I, A og U katten bruker lengst eller sterkest:

M – Mrrr (uten noen vokal, eller som mhrrrau) – hilselyd. Dette betyr «Hei!»

I – Miiiau – viser ubehag eller smerte, f.eks. om noen trår katten på halen.

A – Miaaau – kravlyd. Jo lenger a’en er, jo sterkere er kravet. Ut fra situasjonen, må du tolke hva katten vil ha. Er den f.eks. ved matskålen eller ved utgangsdøra?

U – Miaouuu – viser at katten blir frustrert og ikke tror den vil få det den krever.

Knurring – en offensiv lyd for å forsvare noe katten vil ha, f.eks. mat eller en hvileplass.

Hvesing – en defensiv lyd for å forsvare seg selv mot noen som truer katten.

Uling – brukes av to katter som konkurrerer om et område, f.eks. to hannkatter i løpetida. Den som uler sterkest, vinner som regel. Om ikke ulingen hjelper, kan det bli slåsskamp.

Kroppsspråket

Katten bruker øynene, ørene, munnen, kroppsholdningen og halen for å vise hva den ønsker å gjøre.

Øynene – Halvt gjenlukkede øyne viser at katten koser seg, eller ønsker å berolige andre individer. Et åpent, stirrende blikk uten å blunke virker truende. Vidåpne øyne kan vise at katten er forskrekket eller redd.

Ørene – Jo lenger ørene er svingt bakover, så baksiden av øret synes forfra, jo mer offensivt aggressiv er katten. Jo lenger ørene er svingt nedover mot kinnet, jo mer defensiv er katten. Katten kan da forsvare seg, men den angriper ikke om den ikke føler seg truet.

Munnen – en defensiv katt med et åpent gap viser at den kan bite i selvforsvar.

Kroppsholdningen – En defensiv katt har senket bakpart, evt. halen mellom beina og den kan trykke seg ned mot bakken. En offensiv katt står på strake bein med halende hengende rett ned, og bare ser kul ut. En katt som skyter rygg er både sterkt offensiv og defensiv samtidig. Den er veldig usikker, men har mye å forsvare, som f.eks. en kattemor med kattunger i nærheten som møter en hund eller en fremmed katt.

Halen – Halen i været betyr at katten trives med situasjonen. Halen raskt opp og ned når den passerer deg betyr «Hei!». En katt som logrer med halen vil ikke leke. Tvert imot vil den ha andre individer lengre unna. Hvis ikke det skjer, kan den angripe. Om katten vifter med halen når du koser med den, så kan det hende katten har fått nok kos, og heller vil ligge i fred.

 

Begge kattene vil ha den andre unna. De kryper litt sammen og har ørene litt bakover, samtidig som de stirrer på hverandre. Foto: Bjarne O. Braastad)
Begge kattene vil ha den andre unna. De kryper litt sammen og har ørene litt bakover, samtidig som de stirrer på hverandre. Foto: Bjarne O. Braastad

Luktspråket

Katter markerer ikke revir (territorium) når den tisser på trestammer eller veggen innendørs. En slik duftmarkering, er egentlig bare et visittkort: «Jeg var her nå.» Katten kan også tisse innendørs, f.eks. i sofaen eller på golvteppet, for å øke sin egen trygghetsfølelse. Den føler seg tryggere når det lukter av den selv og ikke fremmede.

Lær mer om kattens språk i disse videoene:

Forstå kattens språk (NRK Skole)

Hva sier egentlig katten? (NRK Skole)

Kattens kroppsspråk (YouTube)

 

Sosial atferd

Katter liker seg ofte best alene, og det går ikke alltid bra å ha flere katter i en bolig. Heldigvis er mange katter likevel ganske sosiale og går godt sammen med både mennesker og andre katter.

Hunnkattens sosiale atferd

Hunnkatter vil gjerne ha et revir, et område som forsvares mot inntrengere. Reviret er bare selve hjemstedet, og dette vil de ha for seg selv bl.a. for å kunne ha et trygt sted til kattungene. Hunnkatten trenger imidlertid et mye større område enn dette. Ute i naturen er området normalt fra 3-500 dekar (0,5 km2) og inneholder jaktområder, hvileplasser og utsiktspunkter. Disse kan flere katter bruke felles, men de er der ofte til ulike tider på døgnet så de unngår å krangle om det. En hunnkatt vil ikke angripe fremmede katter som passerer forbi i et slikt område.

Der det bor mange hunnkatter på ett område kan de danne en sosial gruppe og lage et grupperevir. Slike hunnkatter er som regel i nær slekt, f.eks. en bestemor og hennes datter og barnebarn. Da kan de samarbeide om å stelle og skaffe mat til kattungene.

Hannkattens sosiale atferd

Hannkattene går over et mye større område enn hunnkattene, vanligvis 3-4 ganger så stort, opptil 2 km2. Hannkattene besøker hjemområdene til alle hunnkattene i nærheten, for å sjekke om de har løpetid. Siden hannene ikke trenger ha noe eget sted for kattunger, så har de ikke noe revir de vil forsvare mot fremmede.

Kattens leveområde
Hunnkatter har revirer som kan overlappe. Hannkattens leveområde er mye større og overlapper området til flere hunnkatter, om han er ukastrert. Bjarne O. Braastad

Lær mer i disse videoene:

Hunnkattenes sosiale atferd

Hannkattenes sosiale atferd

 

JAKT- OG SPISEATFERD

Katten er et rovdyr (en predator) som liker å jakte i faste områder. Da kan den bevege seg et stykke hjemmefra, opptil rundt 1 km. Katten er egentlig en nattlig jeger, og derfor vil den ofte ut i grålysningen om morgenen.

Naturlige byttedyr

Katten er spesielt tilpasset jakt på smågnagere. De viktigste bytteartene på våre breddegrader er forskjellige arter mus, ung rotte, fugl, ung kanin, og insekter som snadder. Mer sjelden tar katter stor rotte, ekorn, stor kanin, hare, and, fasan, fisk, frosk, firfisle og slanger. Det finnes mange fortelllinger om katter som lurer giftslanger til å hogge og deretter på utrolig lynraskt vis hopper til siden og biter slangen i nakken. Katten tar neppe slanger som et byttedyr, men for å unngå at slangen kan true kattens egne avkom. I en engelsk studie er det beskrevet minst 70 byttearter, som katter kan ta, deriblant 20 arter pattedyr og 44 fuglearter. Ved å se flere studier i sammenheng er det beregnet at katter i Europa og Nord-Amerika i snitt spiser 69 % smågnagere, 21 % fugler, 1,6 % reptiler, mens resten består av frosk, fisk og virvelløse dyr. Folk overvurderer ofte hvor stor andel fuglefangsten utgjør, siden denne oftere skjer om dagen, mens mange smågnagere tas om natten uten at man legger merke til det.

Smågnagere er kattens mest naturlige byttedyr, og som den tar mest av. Foto: Lxowle/CC BY-SA 3.0.
Smågnagere er kattens mest naturlige byttedyr, og som den tar mest av. Foto: Lxowle/CC BY-SA 3.0.

Smågnagere er kattens mest naturlige byttedyr, og som den tar mest av. Foto: Lxowle/CC BY-SA 3.0.

 Jaktatferden

I jaktområdet sitt ligger katten tålmodig på lur inntil et bytte er i sikte. Da løper den langsomt nærmere byttet. Når katten begynner å nærme seg, kryper den langsomt framover med hodet helt urørlig og blikket stivt fiksert på byttet. Når avstanden er passe og byttet er uoppmerksomt, springer katten lynraskt på byttet og griper det i munnen. Hvis en fugl flyr opp, kan katten hoppe opp og gripe fuglen i luften. Katten vil ikke uten videre avlive byttet med det samme. Spesielt smågnagere kan slippes for å bli fanget på nytt. Dette har sammenheng med at hunnkatter (og noen hanner) tar med levende bytte hjem til kattunger fra rundt fem ukers alder, slik at disse skal få øvelse i byttefangst.

Rasekatter, og spesielt langhårede og dem med halvlang pels (semilanghåret), er ofte dårlige jegere, men det fortelles om gode jaktegenskaper også blant slike. Siameserkatter har et svekket dybdesyn i forhold til huskatter, og det gjør det vanskeligere for dem å bedømme avstanden til byttedyrene.

Kan katter skade bestander av fugler og smågnagere?

Av og til påstås det at katter er til fare for bestander av fugler og smågnagere. Antall fugler tatt av katter hvert år utgjør en svært liten andel av det totale antall fødte eller døde fugler per år. Eide katter bor og jakter der folk bor. Katten kommer da naturlig nok lettest over byttedyr som finnes i store forekomster nær boligområder. Dette er for eksempel vanlige musearter og spurvefugler som gråspurv, gulspurv, pilfink og kjøttmeis. Katter jakter også på rotter, særlig unge rotter og i mindre grad voksne rotter. Katten bidrar dermed til å redusere produksjonen av en av de andre predatorene på fugl og kanskje særlig de bakkehekkende fugleartene. Katter tar ikke bare de smågnagerne som kan skade hus og utstyr, som rotter og husmus, men de kan også ta øvrige smågnagerarter som ikke gir skader. Slike musearter bør få leve i fred for katter, så det ikke blir for få av dem. Derfor bør man ikke la katten ta slike om det er mulig å hindre det.

Tiltak for å redusere predasjon fra katter

Selv om det ikke er noe som tyder på at katten er noen alvorlig trussel mot bestander av fuglearter eller annen fauna i Norge, kan man vurdere noen tiltak for å redusere kattens predasjon. Det er foreslått å holde katten inne om natten, spesielt i hekkeperioden og på forsommeren, eller bruke bjelle i halsbåndet på katten. Disse tiltakene påvirker ikke fangst av fugler eller andre dyr, antakelig fordi fuglene er dagaktive og i større grad bruker synssansen til å oppdage predatorer. Samtidig må katteeierne være ansvarsbevisste, og unngå å la kattene gå fritt om de bor nær et fuglefredningsområde.

Hva skal katten da spise?

Siden katten er et rovdyr, må den få mat som passer for rovdyr. Katten trenger mer proteiner i kosten enn hunder gjør. Kattemat som selges i butikker, inneholder den næringen katten trenger, og i spesialbutikker får du også kjøpt fôr til spesielle behov, spesialtilpasset kattunger, gamle katter, aktive eller mer passive katter. Du kan gjerne gi katten annen mat av kjøtt og fisk innimellom. Det er nesten umulig å gjøre katten til vegetarianer, selv om du selv skulle være vegetarianer. Katter har svært liten evne til å nyttiggjøre seg karbohydrater. Av og til vil katten kunne spise gress, men dette fungerer som fiber som bidrar til å hindre forstoppelse i tarmene. Om vinteren kan det derfor være lurt å kjøpe kattegress som selges i zoologiske forretninger, særlig om du har en katt med lang pels.

 

Katteeieren må sørge for at katten får fôr av god kvalitet. Foto: Bjarne O. Braastad.
Katteeieren må sørge for at katten får fôr av god kvalitet. Foto: Bjarne O. Braastad.

 

Lær mer om katten som jeger i denne videoen: Katten som jeger (YouTube)

 

ATFERDSPROBLEMER HOS KATTER

Av og til opplever katteeieren problemer med kattens atferd. Katteeieren kan gjøre mye selv for å rette på slike problemer. Lær mer om dette i disse YouTube-videoene:

Frykt og angst hos katter

Aggresjon hos katter

Hva kan du gjøre når katten biter?

Når katten klorer på møbler og inventar

Urinmarkering hos katter

 

KILDER

I denne boka finner du mer fagstoff om atferd og velferd hos katter, og om forholdet mellom katt og menneske:

Braastad, Bjarne O. 2012. Katten – Atferd og velferd. Vigmostad & Bjørke, Bergen. ISBN 978-82-419-0864-4.

Les mer om boka her.

Du finner også stoff om katteatferd på disse nettsidene:

www.braastad.info/katter

I denne gratis app’en, Katten, som kan brukes både på Android og iPhone, eller PC og Mac, finnes mange ulike informasjoner om katteatferd, organisasjoner for katter, lenker til videoer om katter etc. Den finnes ikke på Google Play eller App Store, men du kan lagre app’en som en favoritt i nettleseren din med denne lenken: http://startapp.wam.no/appim/no7wkya042o3t2  

Du kan også scanne denne QR-koden og lagre i din mobiltelefon eller nettbrett:

Katten - app       Katten - app_2

 

Finn flere videoer med foredrag om kattens atferd og morsomme kattevideoer her.